Makt

Dag 7

Eller “dagen derpå”.

Neida, jeg hadde ikke bakrus eller noe, men man blir jo litt slapp. Frokost ble spist på en nærliggende kafé, ekte britisk frokost med bønner og pølser og egg. Det var veldig godt, og det var koselig å møte flere av de andre unge expatene i litt roligere miljø.

Selve festen var hyggelig, mange hyggelige mennesker og jeg gleder meg til å bli kjent med dem.

Resten av dagen besto av å leke med PCen min, sitte i sola, lese litt og hjelpe Sheila med å flytte ut.

Dag 8

Eller “Når nyankomlingene ankom”

Kaldt

Det var rart å ha pause fra jobben, spesielt fordi det er ganske kaldt hjemme. Dynen brukes flittig når jeg sitter rundt omkring i leiligheten, og solen brukes for det den er verd (for det er varmt på terrassen når det er sol ute). Men man overlever. Et av de større problemene er egentlig at det er gassmangel i landet, Nepal har nemlig ikke klart å betale gassregningen deres. Så vi kan ikke ha på gassovnen hele tiden, og det hadde vært dumt om vi bruker den hele tiden og ikke har mer igjen når vi faktisk trenger den.

Nyankomlingene

Her er et bilde av dem hjemme i leiligheten i syvtiden. Ja, det er kaldt...

Etter å ha sittet i solen og lest en haug med aviser hørte jeg plutselig noen fottrinn opp trappen. Mine to nye leiekamerater var på dørtrappen, Eirik og Inga, og sistnevnte er tysk, så nå snakker vi engelsk hjemme også. Men begge to er veldig hyggelige, og jeg tror jeg kan like å bo sammen med dem.

Etter vi hadde fått utvekslet hyggeligheter fikk jeg vist dem litt rundt i området, vist dem den ekstremt hemmelige bakeren som er umulig å finne om man ikke vet hvor det er, og etter vi hadde kjøpt litt mat så spiste vi mat på resturanten rett ved siden av oss (på andre siden av den Nord-Koreanske ambassaden). Der spiste vi vannbøffel, og det var magisk godt.

Dag 9

Tilbake på jobb forsto jeg hvor godt det var med varme. Det er herlig å ha muligheten til å varme seg skikkelig før kvelden kommer. Og merker at jeg begynner å forstå litt greier. Det er alt for i dag, ikke så mye mer å si rett og slett.

Ellers

Jeg har glemt masse kule funfact som jeg skulle skrive, men forhåpentligvis husker jeg dem senere.

Men! Det finnes ingen gateadresser i Kathmandu. Bare områder. Så det er ganske rart hvordan posten kan fungere her i det hele tatt. Men om noen vil sende meg pakke er det bare å sende noe (som er på størrelsen med en bok f.eks.) kan de nå meg på ambassaden. Og da betaler man bare innenriksporto også!

Dersom noen har noen viktige beskjeder kan de nå meg på mitt tlf: +9779843132382