Makt

Dag 10

Eller “dagen jeg forsto hvor billig dette landet faktisk er”

Datamannen

Etter å ha vist Eirik (litt) rundt på ambassaden (Sheila tok seg egentlig av det meste) og delt inn arbeidsoppgaver litt klarere fikk jeg laget en database i FileMaker. Det var en herlig opplevelse… Nei, det var faktisk ikke ironisk. På NTNU brukte jeg FileMaker hele tiden, og nå har jeg en nyere og bedre versjon av det som jeg nok kommer til å bruke flittig. Jeg liker orden, og FileMaker er definitivt ordentlig (dog ganske stygt også).

Vel hjemme klarte jeg endelig å fikse internett. Ja, jeg har hatt det, men jeg har ikke hatt tråløst internett selv om det var muligheter for det. Slikt irriterer livet av meg, og med noen velvalgte gjetninger og et knipe teknisk ekspertise har jeg nå fikset det slik at vi har tråløst også.

Ved siden av at jeg også har fikset flere små irritasjonsproblemer med datamaskiner på jobben gjør dette meg veldig glad. Kompetansen min kan brukes til noe, og jeg gjør livet lettere både for andre og meg selv.

Middag

Eirik, Inga og jeg dro på en “fast food resturant” ikke langt unna hvor vi bor. Maten smakte ikke mye dårligere enn det man får på en indisk resturant, men måltidet som mettet tre stykker kostet langt mindre. Alt i alt var kostnaden 595 nepalesiske rupi, eller ca 45 norske kroner. Med andre ord kan det nok være lønnsomt å spise ute mens jeg bor her.

Forøvrig, dersom jeg ikke spesifiserte det nok tidligere, skal Inga jobbe ved den tyske ambassaden i Filipinene. Hun starter arbeidet i april, og i mellomtiden bor hun her med oss. Siden både Eirik og hun bodde i Bangkok under flommen der måtte universitetet stenge en liten periode. Dette betyr at de har fått noen ekstra arbeidsoppgaver nå i etterkant, noe hun jobber med mens vi er på ambassaden. Så hun har noe å gjøre (selv om det høres fryktelig kjedelig ut).

Dag 11

Eller “dagen jeg forstår hvor nyttig jeg er”

Jeg fortsatte med arbeidet i FileMaker, og selv om jeg ikke har klart å fikse det helt slik jeg vil kommer det seg etterhvert. Ellers fikset jeg formatering i et stort (og viktig?) dokument, fikset en printer og har sådd frøene for en liten datarevolusjon.

Uten IT-personen er det vanskelig å vite hva som mangler. Når IT-personen er der blir det plutselig fart på sakene. Og det merker jeg nå… jeg har løpt fra kontor til kontor, og jeg storkoser meg! Faktisk så mye at etter jeg sluttet på jobb en halvtime etter stengetid gikk jeg hjem og jobbet litt med nettsiden i to timer.

Bilder, bensin og gass

Jeg lover, jeg skal prøve å ta bilder, men når jeg kommer hjem fra ambassaden begynner det å bli mørkt ute. Jeg tviler på at “Kathmandu by Night”, tatt med videokameraet mitt er så interessant for dere.

Ellers fortsetter gassmangelen. Jeg fikk høre et rykte om at et annet land (Australia?) kanskje skal inn for å betale gassregningen som Nepal ikke har betalt. I mellomtiden har vår husvært fortalt oss at hun har litt ekstra hjemme hos henne, så vi er heldigvis ikke like ille ute som de fleste. Til og med ambassaden hadde problemer med å få gass (og ambassaden gir gass til alle deres ansatte (tror jeg?) utenom oss praktikanter).

For å gjøre alt verre har landet nesten gått tom for bensin, noe som medfører enorme køer både i trafikken og spesielt utenfor bensinstasjoner. Alle bensinstasjoner har nå opprørspoliti i nærheten, i tilfelle noe skulle skje. Det tar tydeligvis timesvis å komme seg først i køen.

Ellers

Vær sinte ang. SOPA og PIPA. Det handler om noe på andre siden av verden for meg, men dere burde lese dere opp og være sinte. Jeg skulle ønske jeg kunne lenket dere til Wikipedia eller noe, men de har jo tross alt stengt i dag pga. SOPA og PIPA…