Makt

Dag 12

Utsikten fra taket. Kathmandu og himalaya.

Eller “dagen jeg ikke har så mye å si om”

Fikk en tur rundt i den nye ambassadøreresidensen som bygges rett ved siden av ambassaden. Stor stilig bygning som virkelig kommer til å bli praktfull.

Men her er et bilde fra taket vårt. Fjellene i utkanten er naturligvis en del av himalaya, og de skal være veldig tydelige på en klar dag (noe det ikke har vært mye av her)

Dag 13

Eller “dagen jeg både vandret og løp”

Freakeløpe, freakeløpe!

Var ekstremt opptatt på jobb. Internett var nede og jeg løp rundt som en tulling (bokstavelig talt) for å prøve å fikse det. Siden vi slutter tidlig på fredager var det ikke så mye annet vi gjorde egentlig, det var en alt for kort dag.

Fest. Og den lange, lange veien dit

Vel hjemme tok jeg meg en lur. Det er av og til vanskelig å sove når det er kaldt. Vi var invitert på nok en fest, jeg og de to andre, ettersom vi ikke kjenner området så godt ventet vi på en melding fra Sheila. Den kom aldri. Til meg. Eirik fikk meldinga og mens han satt å maste på meg om å sjekke min mobil klarte han å overse den helt.

Videre hadde vi ikke kjøpt noe øl, og når vi etterhvert fikk kommet oss avgårde var alt stengt. Men vi fant en matbod som fant ut at de godt kunne selge noen øl til oss. For rundt dobbel pris naturligvis.

Å finne veien var ille. Det er fryktelig forvirrende gater her, og som sagt: vi er ikke godt kjent. Det som kanskje tar rundt 15 minutter brukte vi i overkant av en time på å gå. Og det var med mye, mye hjelp.

Men folk på festen var koselige. Og ca 80% tyske.

Dag 14

Eller “dagen vi ble vekket”

Didi og drøm

Didien vår, eller vaskedama om du vil, kom litt på halv ni om morgenen. Det var fryktelig. Jeg lå å drømte om en måte å måle lykke, og dersom man bare hadde en mann som kastet en spydaktig gjenstand som dabbet i bygninger og traff ting på kule måter ville alle være lykkelige. Når den spydaktige gjenstanden traff ting lagde det en underlig lyd. I virkeligheten var det telefonen min…

Uansett, didien vår kom og har vasket alle klærene våre. Selv om det er ekstrem luksus (som koster så godt som ingen ting) var vi alle litt småirritert over at hun måtte komme så tidlig på en lørdag.

Å, du himmelske terrasse!

Terrassen sett ovenifra, altså fra tak nr. 2

Akkurat nå vasker hun leiligheten, selv om jeg da det ikke var nødvendig. Vi tenkte at en av oss burde være her, hun har ikke nøkkel nemlig, men de to andre er på tur. Siden hun er inne har jeg gått ut på terrassen, og det er herlig. Da jeg satt inne er jeg sikker på at jeg holdt på å fryse i hjel. Men terassen er god og varm, og her sitter jeg og fryder meg over livet (i motsetning til hva jeg gjorde innendørs), og leser internasjonale nyheter i en av de lokale avisene (som er betydelig mye bedre enn hjemme).