Makt

Confound it! The batteries are dead!

Konsert

leave a comment »

Her er et bilde av en solnedgang for å roe dere ned, og som forøvrig ikke har noe med historien å gjøre, før jeg starter dagens historie:

 

Man kunne høre på lang avstand at det dundret i en bass. Flere kvartal. Til og med hundene reagerte. Det var dit jeg skulle. Jeg vandret noe saktere enn det jeg foretrekker bak Sheila og en av hennes venninner. Konserten vi skulle på var med et lokalt band som spiller ska-raegge med et innslag av punk. Det er i alle fall det som sto i beskrivelsen

Observatør

Vi kjøpte oss en øl og vandret inn til konsertlokalet. Det var Shivas fødselsdag, så det var nok av folk som var ute for å feire, og de fleste av dem hadde røyket hasj. Klientellet på dette utestedet så ikke ut som om de var uvante med slikt. Allikevel var det få nepalesere, kanskje rundt ti prosent.

Sheila og hennes venner – det var noen flere som allerede var på utestedet når vi kom – stilte seg opp helt foran. Jeg fant meg en plass litt lengre bak. Jeg har aldri likt å stå foran andre og kan ikke annet enn å føle ubehag under konserter når jeg vet at jeg blokkerer andres synsfelt. Sheila og hennes venner har ikke samme fysiske hinder, de er knøttsmå.

To av disse nevnte vennene ventet ikke et sekund med å starte å danse. Det var som tatt fra en Uti Vår Hage-episode om hippier og mennesker som lever et alternativt liv. Plutselig inntok de en hengende kroppsholdning og vaiet frem og tilbake med armene veivende til alle sider. Jeg begynte å umiddelbart tenke på Eddie Murphy (?) og hans sketch om hvite menn som danser.

De underlige menneskene

Det er ikke ofte jeg finner meg på et sted hvor flesteparten av menneskene rundt meg har tunge, slitte dreadlocks. Jeg tok meg selv i å se ned på mitt eget bryst for å finne ut hvilken t-skjorte jeg hadde på meg. Starcraft 2, sto det i isblå bokstaver. “Hei” tenkte jeg, “her er jeg, nerden som ikke har spesielt mye å prate om med dere.” Jeg gliste.

Det sto en gammel mann helt foran i konsertlokalet, mellom femti og seksti år kanskje, og danset sammen med alle de andre, de som var tyve-tredve år yngre. Han prøvde flere ganger å inkludere de tilfeldige tilskuerne i hans dans. Ikke på et ekkelt vis, men som oftest var det uten hell.

En mann sto i nærmere en halvtime og holdt to fingre av hånden hans opp i luften mens han dreide den frem og tilbake tre-fire centimeter fra øret hans. Hadde han gjort det en gang ville jeg trodd han mente “jeg hører ikke”, noe som forøvrig var lite sannsynlig så høy musikken var. Dette var altså hans dans? I det minste tror jeg at jeg kunne danset bedre enn han.

En annen stilte seg av og til ved siden av meg, med to-tre sangers mellomrom og slo i luften foran han alt han kunne. Han slo så hardt han kunne i hele sanger, til og med de få delene som var rolige.

En jente, som jeg senere diskuterte litt med og viste seg var fra Danmark, hadde tydelig danset lite i hennes liv. Hun startet istedenfor å trimme, så det ut som. Nøyaktig hva det kalles vet jeg ikke, men jeg ser for meg en liten plattform som man tråkker opp på med høye knær, for så å gå ned av den igjen. Av og til kom til og med en optimistisk arm eller to opp i luften, men det var stive bevegelser. Det startet med en bøyd hånd hvor hun hadde knytteneven i hodehøyde, så tok hun armen så langt opp i været som mulig, samtidig som hun tråkket på den imaginære plattformen foran seg. Dette gjentok seg mekanisk flere ganger.

I de noe røffere delene av sangene fant de større guttene at det var nødvendig med en moshpit. Gutter fra hele lokalet kom desperat løpende inn for å delta og de hoppet, knegget og dyttet hverandre med en kraft som kun kan beskrives som brutal. Det var under disse mikro-opptøyene de mindre jentene trakk seg vekk til siden for å beskytte sine betydelig mindre kropper og vi som sto litt lengre bak så vidt turde å ta ølflasken opp til munnen. Hva om noen ble dyttet mot oss akkurat idet vi drakk?

Audioinpulser

Selve musikken bak dansingen var faktisk fryktelig gøyal og inkluderende. De sang firstemt visse deler av visse sanger. Bak trommene satt en gammel beskjegget nepaleser, en av de få beskjeggede nepaleserne jeg har sett her, og han lekte seg med musikken og publikum. En spe ung mann i bukseseler, hvit skjorte og gitar sto foran og var hovedsanger. Ved hans sider sto en kubansk bassist og en liten, arg nepalesisk jente. De sang om revolusjon, Strauss-Kahn, grunnloven og maoistsoldatene i Nepal. Flere ganger var det trampeklapp i takt med musikken og lovord fra publikum ble ublu brølt ut.

Etter konserten tok vi oss nok en pils og snakket litt med noen danske expats før vi gikk hjem til våre respektive senger.

Solkorset

Her er nok et bilde, denne gang av en murstein som ligger på terrassen vår:

 

Advertisements

Written by Aslak

February 22, 2012 at 08:59

Posted in Nepal

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: