Makt

Confound it! The batteries are dead!

En gryende bekymring dekker for solen i Nepal

leave a comment »

Man smaker misnøye i Nepals gater. Det stinker av oppgitthet. Mellom varmen og fuktigheten i luften ligger det sinne. Men alt er stille. Inntil videre. På jobben har flere spurt seg undrende om stormen snart kommer. Nervøs latter dekker dårlig over nervøsiteten som ligger tydelig på alles fjes.

Alle håpte at det nepalesiske fenomenet med at alt løser seg til slutt, i den ellevte timen, skulle legge sin beskyttende, klamme hånd over politikerne. Fem ganger har Nepals grunnlov blitt utsatt. Fem ganger har landets ledere lovet at de skulle få det til. Nå var det endelig håp. Men i natt ble det kjent for alle at parlamentet nok en gang har sviktet dem.

Demonstrasjonene, streikene og feiringene som har blitt brutalt trykket mot alles fjes de siste ukene har alle handlet om grunnloven. Om hvordan den skulle se ut, om hvordan landet skulle deles opp, om hvordan man skulle dele inn folkegrupper. Hundre språk, et mangfold uten like av urfolk, et sterkt kastesystem og en politisk ledelse med mange mangler er ingrediensene Nepal har for å lage sin grunnlov. Med slike ingredienser, gamle, grå og gått ut på dato, er det vanskelig å bake noe med mersmak.

Det har foregått en uheldig maktkamp mellom partiene, både for å styrke sitt eget parti, men også for å styrke egen personlig vinning. Et eksempel på dette (som ikke nødvendigvis er knyttet til grunnloven) er de ti tidligere statsministerenes lovfestede lønninger. Ti tidligere statsministere på ti år, alle som får hus, lønn og sikkerhet av staten. Om de bare hadde vært i sitt embete i de normerte årene hadde det kanskje vært greit. Men her til lands kan det virke som om man kun ønsker å bli statsminister for å verne om seg og sitt.

Klandreballen kastes frem og tilbake, som hør og bør i en rotete forsamling av maktsyke skikkelser. Utenfor står folket og skriker etter enighet. De ville nok godtatt en god del mer enn de som sitter på sine høye, myke stoler bak høye murer med piggjerder. Det de får er tåregass og batonger om de roper for høyt. En tredjedel av politistyrken i Kathmandu Valley er på alert. De har naturligvis på seg opprørsutstyret som de er så glad i. Og de nøler ikke med å bruke de midlene de har til rådighet. Det eneste som er sikkert nå er at grunnlovsforsamlingen er oppløst. Fire år med arbeid trampet på, knust, revet i stykker før de skyller det ned og ut i kloakken. Veien videre er usikker.

Det vestlige Nepal har vært paralysert i nærmere en måned. Det som føles som en evigvarende streik knuser familiers inntekt, barn går sultne til sengs og mat, hjelp og grunnleggende tjenester kommer så vidt frem. Vest-Nepal er sinte, med god grunn, de er sinte som alle andre, men det er så brutale måter å vise det på. Når journalister og ambulanser får vinduer knust, biler og mopeder brent vet man at det er ille. Og resten av folket har ingen bevegelsesfrihet i det hele tatt. Det er verst i vesten. Men det er ille i resten av landet også.

Som sagt: Tåregass og batonger til de som roper for høyt utenfor parlamentets murer. Men de som stopper mopedene, ambulansene, bilene, ja til og med FN-biler og diplomatbiler en gang i blant… de får drive med sitt. Det kan virke absurd, men folk mot folk skal være greit, bare pass på å ikke ødelegg for politikerne. Og folket er trøtte. Bandhaer som går mot bandhaer, grupper som stopper biler mot det at andre grupper stopper biler. Noen samles på tvers av tro, kaste, politisk tilhørighet og deltar i store demonstrasjoner med artister som synger sanger. De vil bare ha muligheten til å ha butikkene sine åpne. De er lei av hverdagens forstyrrelser. Lei av de som styrer bandhaene. Lei av politikerne. Kravene deres er på ingen måte store. De vil bare leve i fred. De vil bare ha muligheten tjene til livets opphold. De ønsker seg fri fra trussler, kastende steiner og et løfte om vold om de ikke blindt følger den store massen. Men massen er i mindretall. Dessverre er de bedre organiserte.

Vakten min – denne gamle grå mannen som har sett Nepal forandre seg gang på gang, som har sett hvordan det var under flere konger, opplevde den kongelige massakeren, deltok i borgerkrigen og nå lever på bunnen av samfunnet med en lønn han så vidt overlever på og en familie uten sted å bo – han rister bare på hodet. Han vet ikke hva han skal si. Han håper ikke millitæret tar over. Han håper det ikke blir unntakstilstand. Han hater politikerne. Han hater bistandsarbeiderne, bistandsgiverne. Det virker nesten som om han ikke orker mer… men han fortsetter å åpne døren med et tannløst smil, selv om det er tristere enn hva det har vært tidligere.

Det er mange som han. Som ikke vet hva de skal foreta seg. Som ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

Så dagene fremover er spente. Vi lurer alle på om apatien vil forvandle seg til sinne. Om den stille subbingen av flip-flops igjennom stille, neste billøse gater vil bli til et berserk raseri. Om de tutende mopendene og små bussene vil byttes ut med millitærbiler og menn med skarpladde våpen.

Et folk som er forlatt. Et folk som snakker til politikeres døve ører. Det er vanskelig å ikke bli påvirket av den tyngende smaken av urettferdighet. Det smaker av jern, røyk og ihjeltrampet jord, en smak som fort kan bli til kvalme.

Hvor lenge vil butikkene være åpne? Vi vet ikke, og kommer nok til å hamstre mat.

Av og til er det godt å tenke på at jeg er utenfor og ser inn. At om slitet tar meg og truer med å rive meg i fillebiter kan jeg alltid dra hjem. Men det er også trist å se de fullvoksne menneskene gråte på innsiden i oppgitt stillhet.

Når alt jeg får surret hodet mitt rundt hva som foregår her til lands så kanskje jeg skal skrive litt om den norske grunnlovsdagen og hvordan vi feiret den. Jeg kan si allerede at det både var promt og prakt. Og pølser og is.

Advertisements

Written by Aslak

May 28, 2012 at 14:35

Posted in Nepal

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: