Makt

Confound it! The batteries are dead!

Dagen jeg slo et menneske

leave a comment »

På vei hjem i de mørke sidegaten rundt Jhamshikhel, Lalitpur, slo jeg et menneske i dag.

En moped kom kjørende bak meg. Sangen jeg hørte på hadde akkurat sluttet. Det var mørkt, ikke et lys unntagen frontlykten til mopeden i nærheten. Gaten er ujevn, steiner fra gammel asfalt gjør vandringen tidvis farlig om kvelden. Mopedisten brøler, et sint og ondskapsfullt skremselsbrøl, rett bak meg. Armen min langer ut, “nå blir jeg ranet”, tenker jeg, “hvorfor slår jeg?” Spør jeg meg selv. “Gi opp, gi dem pengene med et smil og gå videre uten å yttre en unødvendig mine,” forteller jeg meg selv, “bare vær hyggelig.” Men kroppen min reagerer annerledes på det plutselige brølet. Kroppen min langer ut. Jeg har ikke kontroll. Knytteneven min treffer midt på pannen av hjelmen. Hardt. Dersom jeg hadde truffet et panser ville det ikke forundret meg om jeg ødela det. Mopeden svaier. Bremser. Hjulet treffer en vegg med et lett dunk. Sjåføren, hvis ansikt jeg ikke kan se, snur seg. Stirrer på meg i et sekund eller to. Jeg har stoppet opp, stirrer tilbake og lurer på hva som nettopp skjedde. Så kjører han avgårde.

Jeg står der i en god tid. Usikker på om jeg har gjort noe lovstridig. “Dersom politiet kommer, skal jeg bare stå her? Burde jeg komme meg vekk så fort som mulig.” Jeg har dårlig samvittighet. Kjempedårlig. Idet jeg begynner å kjenne hvor vondt jeg har i armen kommer jeg meg hjem. Jeg fant heldigvis ut at jeg skulle lage noen isbiter for et par uker siden, og har glemt dem. Nå ligger de pent på hånden min og lindrer smerten. Forhåpentligvis kommer jeg ikke til å hovne opp.

Punktvis oppsummering av livet mitt for tiden

  • Jeg innså i dag at jeg faktisk synes jeg ser litt stilig ut med skjorte under genser.
    • Etter jeg innså dette ristet jeg på hodet av meg selv og tenkte at “det får vær grenser, Aslak…”
  • Siden vaskedamen har rotet bort laderen til hårtrimmeren min ser jeg nå ut som en villmann, med bustete skjegg og vilt hår.
  • Det er ferie, dashain, og byen er veldig stille. Godt å vandre rundt i gatene. Alt er strengt eller strenger tidlig.
    • Selv Restaurant Road (oh so aptly named by us expats for its main function) er nesten helt stengt.
  • Jeg leker meg med flere prosjekter på en gang, og storkoser meg med det. God å ha ferie og få lov til å gjøre det man vil.
  • Jeg har forelsket meg. Pladask forelsket meg. I Doctor Who, en fantastisk TV-serie jeg synes alle bør se.
  • Jeg savner (lett tilgjengelig) fisk. Noe så inderlig.
    • Jeg har funnet et pålegg, “Peppered Mackrel Fillets”, av det Irske selskapet John West, som jeg virkelig liker godt. Jeg skulle ønske jeg kunne spise det hele tiden
  • Jeg har ingen bekymringer i livet mitt. Ganske digg.
  • Jeg vil begynne å programmere igjen, på ordentlig denne gangen, og kjenner at det er en god følelse å bare tenke på det.
  • På vei hjem i dag begynte jeg å fryse og tenkte på at det hadde vært godt å ha et skjerf. Det var da jeg så opp og innså at det bare var 18 grader ute. Iskaldt.
    • Jeg savner å bruke skjerfet mitt
Advertisements

Written by Aslak

October 25, 2012 at 19:29

Posted in Nepal

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: